MEDBORGETNOTAT #16
Politiske hjartesaker
- ei innføring i koding og paneltrendar frå runde 1-20
Ingrid Kvåle Faleide
Ingrid.Faleide@uib.no
Soran Hajo Dahl
Soran.Dahl@uib.no
DIGSSCORE
Universitetet i Bergen
Mars/April 2021
Respondentane i Norsk medborgerpanel har heilt sidan første runde, som var i felt hausten 2013, regelmessig fått spørsmål om sine politiske hjartesaker. I dette notatet legg vi fram nokre resultat frå denne variabelen. Først går vi gjennom korleis hjartesak-data blir koda. Vi vil deretter vise paneltrendar for dei oftast nemnde sakene. I tillegg bryt vi opp tverrsnittsdata etter parti, alder og geografi. Til slutt vil vi sjå litt på kva medborgarane våre skriv som sak nr. 2 og 3, og korleis desse tre sakene er knytte til kvarandre.
Hva er de viktigste politiske sakene eller saksfeltene for deg personlig? Vennligst list de tre viktigste sakene der 1 er den viktigste, 2 er den nest viktigste og 3 er den tredje viktigste saken.
Respondentane kan så skrive akkurat det dei vil - dette vert kalla eit ope spørsmål. Fordelen med å la hjartesak-spørsmålet vere ope, er at vi kan oppdage endringar i kva saker som er viktige til ei gitt tid. Der er ei rekkje døme på saker som har dukka opp gjennom åra som svar på dette spørsmålet, som vi elles ikkje ville ha fanga opp dersom spørsmålet berre hadde hatt lukka svaralternativ. Ulempa med opne spørsmål er sjølvsagt at det krevst ein stor kodejobb for å kunne nytte data.
Dei ferdig koda data er tilgjengelege for alle. Då har kvar respondent sine svar fått ein av 166 kodar. Om ein ønskjer å nytte seg av dei ferdig koda data er det ei rekkje ting ein må vere obs på. Desse gjer vi nærare greie for under «Korleis vi kodar» og «Ha i mente» i dette notatet. Om du ønskjer å sjå nærare på dei opphavelege svara til respondentane for å studere spesielle tema eller sjå etter andre mønster enn dei vi kodar etter, er det mogeleg å skaffe seg slik tilgang. Dette må skje gjennom DIGSSCORE sin digitale leiar.
Kodeskjema
Svara på hjartesak-spørsmålet er ikkje opent tilgjengelege fordi respondentane kan skrive identifiserande opplysningar. Svara blir difor omarbeidde og koda av DIGSSCORE sine tolmodige vitskaplege assistentar1 før dei vert gjort tilgjengelege. Til dette arbeidet blir det nytta eit kodeskjema utarbeidd av Åsta Dyrnes Nordø. Ein må ta høgde for at ulike vitskaplege assistentar har koda noko ulikt opp gjennom åra. Svar dei har vore usikre på er rapportert i eit samla dokument.2
Korleis vi kodar
Det varierer i svært stor grad kor mykje respondentane vel å skrive. Dei fleste skriv berre eitt eller nokre frå ord. Desse er som regel enkle å kode. Hovudregelen er at kode blir bestemt av det som blir nemnt først i svaret dersom respondenten er innom fleire tema i eitt svar. Nokre vanlege døme er «helse og sosial» som blir sett under hovudkategorien «helse». «Skatter og avgifter» blir sett på «skatt». Både «skatt» og «avgift» høyrer til under hovudkategorien «økonomi», så det påverkar ikkje analysar av hovudkategoriane. I svar som «helse og sosial» derimot, er det konsekvent skeivheit. Sidan «helse» blir nemnt først blir den plassert under «helse», sjølv om «sosialpolitikk» ligg under hovudkategorien «velferd».
Vi forsøker å vere så spesifikke som mogeleg når vi kodar, i staden for å ta den lette utvegen og berre setje eit svar under hovudkategorien. Likevel er det såpass mange som skriv t.d. berre «Arbeid» eller «Helse», at hovudkategoriane som regel har fleire svar enn nokon av underkategoriane. Ein annan grunn til at hovudkategorien gjerne er størst, er at vi skal unngå for mykje tolking i arbeidet med kodinga. Viss det ikkje er heilt tydeleg at eit svar høyrer til ein av underkategoriane, set vi det som regel under hovudkategorien. Hovudkategorien er ikkje alltid størst, det er t.d. fleire som skriv berre «Skole» enn svar som elles ville hamna under «Utdanning».
Vi unngår også elles å tolke svara til respondentane. Eit døme på dette: «Retten til liv. Ethvert liv skal bevares og beskyttes». Dette svaret blir sett under «Etikk». Det kan dreie seg om abort, men det blir for mykje tolking. Eit anna tema som går att og som kan vere vanskeleg å plassere, er svar som dreier seg om sjukehustilbod. Om det ikkje er heilt tydeleg at eit svar om sjukehusnedlegging handlar om distriktspolitikk blir det sett som «Sjukehus» under «Helse», i staden for ein av kategoriane under «Distrikt/by og land».
Heile kodeskjemaet er summert opp i Tabell 1. Det består av 24 hovudkategoriar der alle har mellom 0 og 14 underkategoriar.
| Hovudkategoriar | Underkategoriar |
|---|---|
| Arbeid | 11: Lønn/inntekt; Jobb; Arbeidsplassar; Arbeidsliv; Sysselsetting; Arbeidsløyse; Arbeidsmarknaden; Arbeidsmiljø/arbeidsvilkår/arbeidsmiljølova; Arbeidstid; Sosial dumping; Arbeidsrett/inkluderande arbeidsliv |
| Demokrati | 1: Politikarar |
| Distrikt/by og land | 5: Regionalpolitikk; kommunalpolitikk; (De)sentralisering; Kortreist mat; Rovdyrpolitikk |
| Etikk | 5: Verdiar; Toleranse og respekt; Livssyn; Rettferd; Tryggleik og stabilitet |
| Familie | 7: Barnehage; Barn og unge; Barnevernet; Oppvekst; Ekteskap; Foreldre; Kontantstøtte |
| Forsvar | 0 |
| Fridom (og ansvar) | 5: Alkoholpolitikk; Meir liberal narkotikapolitikk; Ytringsfridom/pressefridom; Valgfridom; Religions- og trusfridom |
| Helse | 13: Eldreomsorg; Omsorg; Helsevesen; Sjukehus; Psykisk helse; Rusomsorg; Tannhelse; Aktiv dødshjelp; Private sjukehus; Sjukehuskø/ helsekø; Folkehelse; Abort; Reservasjonsrett |
| Ideologi | 0 |
| Innvandring | 6: Integrasjon; Asylpolitikk; Asylborn; Familiegjenforeining; Flyktningar; Det multikulturelle Norge |
| Internasjonalt | 4: Menneskerettar; Solidaritet; Befolkingsvekst; Fred og fredsarbeid |
| Justis | 7: Politi; Tryggleik og rettstryggleik; Kriminalitet; Tigging; Personvern; Rettsvesen og straff; Korrupsjon |
| Kultur | 5: Idrett; Film og teater; Språk; Mediepolitikk; Frivillegheit og frivilleg sektor |
| Likskap | 6: Likelønn; Likestilling og kvinnekamp; LGBT-rettar; Diskriminering- og (anti-)rasisme; Funksjonshemma sine rettar; Likeverd |
| Miljø | 10: Klima; Miljøvern; Berekraftig utvikling; Natur og naturvern; Økologi; Dyrevern og dyrevelferd; Giftstoff; Biologisk mangfald; Fornybar energi; Reduksjon/stans i oljeutvinning |
| Næring | 14: Næringsliv; Innovasjon; Landbruk/jordbruk; Mat og matproduksjon; Fiskeri/sjømat/sjøfart; Teknologi; Industri; Utflagging av bedrifter; Differensiering økonomi/omstilling; Oljeproduksjon/ utvinning; Vilkår for bedrifter/sjølvstendig næringsdrivande; Mattryggleik; Norsk konkurranseposisjon/kraft; Energipolitikk |
| Offentleg og privat sektor | 8: Byråkrati og forvalting/statleg styring; Statleg eigarskap; Offentlege tenester; Privatisering; Bruk av oljefondet; Effektivisering; Fellesskap; Vedlikehald/ rehabilitering/bygging av offentleg byggmasse/arealforvalting |
| Samferdsle | 7: Struktur; Veg; Transport/trafikk; Bompengar; Jernbane; Kollektivtrafikk; Kommunikasjon |
| Seniorpolitikk | 0 |
| Tradisjon | 5: KRLE/Kristendom i skulen; Kristendom/Kristne verdiar; Religion og tru; Monarki; (Stats)kyrkje |
| Utdanning | 7: Skule; Studentar; Undervisning; Lærarar; Kunnskap; Forsking; Høgare utdanning |
| Utanriks | 7: Bistand; EU/EØS; Norsk suverenitet; Grensekontroll; Utanrikspolitiske saker; Krim-krisa; Norge som krigførande land/NATO |
| Velferd | 10: Sosialpolitikk; Utjamning; Fattigdom; Velferdsstaten; Bustad og eigedom; NAV; Trygd, Pensjon; Omfordeling/(rettferdig) fordeling |
| Økonomi | 6: Skatt; Avgifter; Pengar; Skatte- og avgiftslette; Finans; Verdiskaping/økonomisk vekst; Rentepolitikk; Forbruk |
I tillegg til desse brukar vi desse tre kodane:
- 3030 Andre saker
- 9696 Ufullstendige svar / veit ikkje
- 9797 Ubesvart
Det er ofte nemnt i “Memo til hjertesak klassifiseringsvurderinger” om 3030 er brukt. Dette er typisk generelle svar som «Generelle levevilkår i Norge» og «Ivareta norsk samfunn (…)». Denne blir også brukt om det er snakk om Stortings- og regjeringssamansetting eller spesifikke parti, t.d.: «Få en stabil regjering som kan jobbe effektivt», «Få et skifte av regjering», «Få økt sperregrensen for politiske partier.» og «KRF i regjering». Lokale saker vert også plassert under 3030.
Ha i mente
Det er viktig å merke seg at denne kodinga ikkje nyanserer om respondenten er positiv eller negativ til temaet. Ein må passe på å understreke nyansane når ein t.d. seier “så mange er opptekne av omfordeling” - både dei som er for og imot omfordeling ligg her. Det same gjeld t.d. “LGBT-rettigheter” - at LGBT ikkje skal ha rettar er også den viktigaste saka for nokre, og desse hamnar då også under hovudkategorien “Likskap” på same måte som dei som er for LGBT-rettar.
Det er ikkje alltid heilt opplagt kvar forskjellige tema er plasserte. Svar som “avvikling av pelsdyroppdrett” og “bevaring av pelsindustrien” er sett som “landbruk” under hovudkategorien “Næring”, og ikkje som “dyrevern og dyrevelferd” under hovudkategorien “Miljø”. Der er eitt unntak frå dette: Oljeutvinning. Her er det ein for-kategori under «Næring»: «Oljeproduksjon/utvinning» og ein i mot-kategori under «Miljø»: «Reduksjon/stans i oljeutvinning».
Mange svar passar inn i fleire kategoriar. Eitt døme på overlappande kategoriar er «Fornybar energi» under «Miljø» og «Energipolitikk» under «Næring». Svar innan desse kategoriane kan ofte også passe under «Statleg eigarskap» som ligg under «Offentleg og privat sektor». Nokre gonger er ordlyden slik at det passar best å bruke «Norsk suverenitet» under «Utanriks». Slike tilfelle kan nok vere koda ganske ulikt frå runde til runde.
Resultat
I denne delen vil vi først leggje fram hovudtrekka i første hjartesak. Vi tek deretter føre oss variasjonar som har dukka opp frå runde 1 til runde 20. Vi presenterer dei viktigaste sakene for dei ulike veljar- og aldersgruppene, før vi avsluttar med litt om hjartesak nummer to og tre.
Vi hentar datafila for runde 1, tek ut variablane vi er interesserte i, og kodar svara etter hovudkategorien dei høyrer til:
r1 <- read_sav("Norsk medborgerpanel - runde 1 - v-101.sav")
d1 <- data.frame(r1$w01_k3, r1$w01_k9_1_sak1_kod, r1$w01_P5_2, r1$w01_Weight2)
names(d1) <- c("party", "mipi1", "age", "weight")
d1$sak1<- ifelse(startsWith(as.character(d1$mipi1), "1001"), "Helse", NA)
d1$sak1<- ifelse(startsWith(as.character(d1$mipi1), "2002"), "Miljø", d1$sak1)
d1$sak1<- ifelse(startsWith(as.character(d1$mipi1), "3003"), "Utdanning", d1$sak1)
d1$sak1<- ifelse(startsWith(as.character(d1$mipi1), "4004"), "Samferdsle", d1$sak1)
d1$sak1<- ifelse(startsWith(as.character(d1$mipi1), "5005"), "Innvandring", d1$sak1)
d1$sak1<- ifelse(startsWith(as.character(d1$mipi1), "6006"), "Økonomi", d1$sak1)
d1$sak1<- ifelse(startsWith(as.character(d1$mipi1), "7007"), "Arbeid", d1$sak1)
d1$sak1<- ifelse(startsWith(as.character(d1$mipi1), "8008"), "Velferd", d1$sak1)
d1$sak1<- ifelse(startsWith(as.character(d1$mipi1), "9009"), "Likskap", d1$sak1)
d1$sak1<- ifelse(startsWith(as.character(d1$mipi1), "1010"), "Kultur", d1$sak1)
d1$sak1<- ifelse(startsWith(as.character(d1$mipi1), "1111"), "Forsvar", d1$sak1)
d1$sak1<- ifelse(startsWith(as.character(d1$mipi1), "1212"), "Justis", d1$sak1)
d1$sak1<- ifelse(startsWith(as.character(d1$mipi1), "1313"), "Næring", d1$sak1)
d1$sak1<- ifelse(startsWith(as.character(d1$mipi1), "1414"), "Utanriks", d1$sak1)
d1$sak1<- ifelse(startsWith(as.character(d1$mipi1), "1515"), "Distrikt/by og land", d1$sak1)
d1$sak1<- ifelse(startsWith(as.character(d1$mipi1), "1616"), "Internasjonalt", d1$sak1)
d1$sak1<- ifelse(startsWith(as.character(d1$mipi1), "1717"), "Seniorpolitikk", d1$sak1)
d1$sak1<- ifelse(startsWith(as.character(d1$mipi1), "1818"), "Familie", d1$sak1)
d1$sak1<- ifelse(startsWith(as.character(d1$mipi1), "1919"), "Tradisjon", d1$sak1)
d1$sak1<- ifelse(startsWith(as.character(d1$mipi1), "2020"), "Demokrati", d1$sak1)
d1$sak1<- ifelse(startsWith(as.character(d1$mipi1), "2121"), "Fridom og ansvar", d1$sak1)
d1$sak1<- ifelse(startsWith(as.character(d1$mipi1), "2222"), "Ideologi", d1$sak1)
d1$sak1<- ifelse(startsWith(as.character(d1$mipi1), "2323"), "Offentleg og privat sektor", d1$sak1)
d1$sak1<- ifelse(startsWith(as.character(d1$mipi1), "2424"), "Etikk", d1$sak1)Hovudtrendar
Figur 1 viser at helse var den desidert mest brukte kategorien i runde 1: Heile 813 av 4.166 svar hamna innanfor denne hovudkategorien. Den nest-mest brukte kategorien i runde 1 var utdanning, med 538 svar. Etter utdanning føl miljø og økonomi med høvesvis 419 og 365 svar.
Figur 1: Sirkulært søylediagram av politisk hjartesak nr. 1 Data er ikkje vekta og viser kor mange svar som har blitt manuelt koda innanfor kvar hovudkategori. Kjelde: Norsk medborgerpanel runde 1, haust 2013. N = 4.166.
Helse heldt fram med å vere den største kategorien heilt fram til vinteren 2020, som vi ser av Figur 2. Denne figuren viser fordelinga på dei største hovudkategoriane mellom 2013 og 2020. Der er ei «sperregrense» på fire prosent. Det vil seie at dei kategoriane som samla sett fekk mindre enn fire prosent av svara den runden hamnar saman med «andre saker». «Næring» vert t.d. berre vist i den første runden, og har ikkje fått meir enn fire prosent av svara sidan. «Arbeid», «Innvandring», «Samferdsle» og «Familie» er andre kategoriar som nokre gonger får meir enn fire prosent og andre gonger mindre.
Denne grafen har Soran laga i SAFE, så koden er ikkje inkludert i dette dokumentet.
Figur 2: Paneldata for dei største kategoriane, politisk hjartesak nr. 1 Data er vekta og viser kor mange svar som har blitt manuelt koda innanfor kvar av kategoriane som til ei kvar tid har meir enn 4% av svara. Kjelde: Norsk medborgerpanel runde 1-17, 2013-2020.
Utvikling
Der er spesielt to endringar som er verdt å legge merke til i Figur 2. Det første er at «Helse», som har vore den desidert største kategorien gjennomgåande frå 2013 til 2019, for første gong vart passert av «Miljø» i 2020. Ver merksam på at dette var i januar 2020, og vi har vel grunn til å tru at «Helse» igjen vart viktigare for dei fleste seinare i 2020. Den andre store endringa vi tydeleg ser frå Figur 2, er det som hende med «Innvandring» mellom 2014 og 2016. I oktober 2014 var ikkje denne kategorien stor nok til å kome med i grafen, men i mars 2016 har det vorte den nest-største av alle kategoriane. Årsaka til dette er naturlegvis flyktningkrisa. Det er ved slike hendingar det er spesielt interessant å ha paneldata. I figur 3 kan du sjå kva veljarane som i mars 2016 hadde «Innvandring» som viktigaste sak var mest opptekne av i oktober 2015.
Her vil eg gjerne at Soran skal setje Figur 3 rett inn, enn så lenge brukar eg lokal link: Figur 3
Undergrupper
Politisk hjartesak-data kan brytast ned på mange interessante måtar. Her trekkjer vi fram parti, alder og geografi. Parti- og aldersfigurane viser data frå runde 1 (Haust 2013). Ordskyene er brote ned etter fylke og urban-rural-variabelen viser data frå runde 11 (Vår 2018).
Parti
Trykk på knappen for å sjå kva som er dei mest nemnde hjartesakene for veljarane av kvart av Stortingspartia. ###### Krf 
Høgre
Framstegspartiet
Venstre
Sosialistisk Venstreparti
Senterpartiet
Miljøpartiet Dei Grøne
Arbeidarpartiet
Raudt
.
Helse skiljer seg ut blant nesten alle veljargruppene, med unntak av MDG og SV. For Krf-veljarane er det flest som er opptekne av familiepolitikk. Vi ser ei klar gruppe med veljarar som berre er opptekne av ein sak: Blant MDG sine veljarar dominerer miljø som hjartesak. Miljø er også viktigast for flest av SV og V sine veljarar. For å forstå Sp-veljarane si ordsky må ein sjå litt nærare på underkategoriane. Då ser ein at både landbruk/jordbruk, mat og matproduksjon, utflagging av bedrifter, mattryggleik, norsk konkurranseposisjon/kraft og energipolitikk er underkategoriar av næring. Det er denne hovudkategorien som er viktigast for flest der. For Frp sine veljarar er det innvandring som er det vanlegaste å nemne som første hjartesak.
Alder
For å vise variasjon mellom ulike aldersgrupper har vi delt respondentane i tre: Dei som er fødde før 1959 og dermed var 54 år eller eldre i 2013, dei som er fødde mellom 1960 og 1989 og dermed var mellom 23 og 54 i 2013, og dei som er fødde etter 1990 og dermed var 23 år eller yngre i 2013. Figur 4 viser korleis aldersgruppa fordeler seg prosentvis utover på kategoriane. Det vil seie at alle dei raude søylene til saman utgjer 100 prosent, dei blå utgjer 100 prosent, og dei grøne blir til saman 100 prosent.
Figur 4: Politisk hjartesak nr. 1 etter aldersgruppe Data er vekta og viser kor mange svar som har blitt manuelt koda innanfor kvar av kategoriane. N = 3.985, fordelt slik:
- 1959 > 1,556
- 1960 – 1989: 2,112
- 1990 < : 317.
Kjelde: Norsk medborgerpanel runde 1, 2013.
Geografi
Det er fleire måtar å undersøke geografisk variasjon i politisk hjartesak på. Her har vi teke utgangspunkt i dei gamle fylka, det vil seie dei 18 som var før 2020. Klikk på fylket du er interessert i under og sjå kva medborgarane som var busette der var mest opptekne av våren 2018.
Alle desse data er frå runde 11 av Norsk medborgerpanel.
Finnmark
Troms
Nordland
Trøndelag
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Aust-Agder
Vest-Agder
Telemark
Buskerud
Oppland
Hedmark
Vestfold
Østfold
Oslo
Akershus
Urban-rural-dimensjonen
I Norsk medborgerpanel har vi også eit såkalla sentralitetsmål for å undersøke skilnader mellom “rurale” og “urbane” medborgarar. Dette er ei subjektiv vurdering respondentane gjer. Dei blir spurde:
Hvilken beskrivelse passer best på området du bor i? Vi tenker her på norske forhold.
Deretter kan dei velje mellom desse fem alternativa:
- En storby
- En forstad eller utkanten av en storby
- En liten eller mellomstor by
- Et bygdesentrum
- Et spredtbygd strøk
Her kan du utforske ordskyer med bakgrunn i denne variabelen:
Storby
Forstad eller utkanten av en storby
Liten eller mellomstor by
Bygdesentrum
Spredtbygd strøk
Sak nummer to og tre
Heilt til slutt vil vi ha med litt om sak nummer to og tre, men er ikkje heilt sikre på korleis vi skal gjere dette enno. Kom gjerne med innspel til korleis ein kan framstille sak 1, 2 og 3 på ein fornuftig måte :-)
Her er i alle fall link til den lokalt lagra figuren Soran presenterte på tysdag: Figur 5
Tabell 2 viser fordelinga av respondentar på sak 1, 2 og 3 i runde 1. Vi ser at tal NA aukar frå sak 1 til 2 og frå sak 2 til 3. Dette er typisk for alle rundane.
| Kategori | Sak 1 | Sak 2 | Sak 3 |
|---|---|---|---|
| Helse | 1681 | 1379 | 956 |
| Utdanning | 989 | 1336 | 916 |
| Miljø | 894 | 732 | 891 |
| Velferd | 658 | 543 | 424 |
| Økonomi | 645 | 582 | 633 |
| Samferdsle | 404 | 662 | 834 |
| Familie | 396 | 297 | 210 |
| Arbeid | 309 | 267 | 264 |
| Innvandring | 292 | 281 | 399 |
| Næring | 242 | 246 | 249 |
| Seniorpolitikk | 109 | 169 | 141 |
| Utanriks | 102 | 125 | 229 |
| Likskap | 99 | 98 | 103 |
| Etikk | 91 | 65 | 56 |
| Justis | 90 | 124 | 142 |
| Distrikt/by og land | 84 | 80 | 119 |
| Offentleg og privat sektor | 79 | 83 | 99 |
| Fridom (og ansvar) | 70 | 46 | 45 |
| Internasjonalt | 60 | 55 | 49 |
| Kultur | 46 | 43 | 141 |
| Forsvar | 45 | 39 | 72 |
| Tradisjon | 33 | 16 | 19 |
| Demokrati | 23 | 23 | 22 |
| Ideologi | 18 | 7 | 10 |
| NA | 1088 | 1249 | 1524 |
Kjelde: Norsk medborgerpanel runde 1, haust 2013.