Vassdragsnatur
Publisert av: Francesca Pilott0 - NINA.
Last updated on April 15, 2025.
1 Enkel forklaring
Vassdragsnatur defineres som områdene av land ved vassdrag, innenfor en 100 meter bred buffer. Disse områdene er avgjørende for helsen til både vassdraget og det omkringliggende landskapet. Vassdragsnatur er hjem til mange planter, dyr og mikroorganismer, og fungerer som en grønn korridor som kobler sammen forskjellige habitater og lar dyrelivet bevege seg mellom områder. Plantene i disse områdene hjelper til med å rense vannet ved å filtrere ut forurensninger og næringsstoffer som er til overs. De forhindrer også jorderosjon ved å holde sammen jorden med røttene sine og bidrar til å redusere flomrisikoen ved å ta opp overskuddsvann. Samtidig er flom i disse sonene gunstig fordi det bringer friske næringsstoffer til jorden. Vassdragsnatur står overfor press fra menneskelige aktiviteter som nedbygging, forurensning, landbruk og flomvernstiltak som flomvoller, som kan forstyrre den naturlige vannbevegelsen og hindre dyrelivets bevegelse. Å beskytte vassdragsnatur sikrer rent vann, støtter biologisk mangfold og gir mange fordeler for både naturen og mennesker.
2 Litt mer vitenskapelig forklart
Vassdragsnatur refererer til soner med landareal som ligger ved siden av elver, bekker og innsjøer, og som er avgjørende for helsen til både vassdraget og det omkringliggende landskapet. Disse områdene gir mange økosystemtjenester og fungerer som grønne korridorer som støtter biologisk mangfold. Vassdragsnatur inkluderer kantsonen, et økosystem som påvirkes av tilstedeværelsen av vann og typisk er preget av spesifikke plante- og dyresamfunn som er tilpasset våte forhold. Bredden på kantsonene langs et vassdrag avhenger av faktorer som topografi, størrelsen på vassdraget og hvor ofte området oversvømmes. Disse områdene støtter mangfoldige økosystemer ved å tilby viktige habitater for en rekke arter, inkludert planter, fugler, insekter, amfibier og mikroorganismer. De fungerer også som viktige grønne korridorer for biologisk mangfold, og forbinder ulike naturlige habitater, slik at arter kan bevege seg mellom områder, finne mat og hekke. Disse områdene bidrar til klimaregulering ved å lagre karbon i form av vegetasjon og jord. Vegetasjonen i disse sonene stabiliserer jorden, forhindrer erosjon ved å binde jorden med røttene, og hjelper med å filtrere ut forurensninger, næringsstoffer og sedimenter før de når vannet. Kantvegetasjon bidrar også til å regulere vanntemperaturen ved å gi skygge, noe som er spesielt viktig for å opprettholde sunne akvatiske habitater. Under flomhendelser hjelper kantsonene med å absorbere overskuddsvann, redusere flomrisiko og fylle på jorda rundt med næringsstoffer. Flomvernstiltak som diker og lignende flomvernstrukturer forstyrrer vann- og næringsstrømmen mellom elven og dens oversvømmelsesområde, noe som forringer kantsonene og øker flomrisikoen i nedstrømsområder. Urbanisering, landbruk, forurensning og avskoging kan påvirke disse økosystemene, redusere deres evne til å filtrere vann, hindre erosjon og støtte biologisk mangfold. Beskyttelse av kantsoner er avgjørende for å opprettholde vannkvaliteten, hindre jorderosjon, støtte biologisk mangfold og sikre at de fortsetter å levere viktige økosystemtjenester.